Hva gjør Norge for å hjelpe ukrainere på flukt?
Norge bidrar med bistand til Ukraina og til landene i nærområdet som nå mottar mange flyktninger. Vi samarbeider tett med EU og vil bidra aktivt til å søke felles løsninger.
Regjeringen har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger. Det betyr at de vil kunne få oppholdstillatelse svært raskt, slik at de kan bosettes tidligere. Tillatelsene gis for ett år, og gir rett til å arbeide og til å få nærmeste familie til Norge.
Norge er dessuten positiv til å bidra til en fordeling av flyktninger innenfor rammen av det europeiske samarbeidet. Regjeringen sier ja til Moldovas anmodning om å hente ut ukrainske flyktninger og tar i første omgang sikte på å hente ut 2500 personer. Formell håndtering av dette må vi komme tilbake til. Les mer her: Norge henter flyktninger fra Moldova og bidrar til medisinsk evakuering - regjeringen.no
Se også:
Ukraina-situasjonen: Redegjørelse for Stortinget 10. mars 2022 av justis- og beredskapsministeren
Justis- og beredskapsministerens orientering på pressetreffet om Ukraina 4. mars
Enklere regler for rask etablering av akuttinnkvartering for ukrainere som søker beskyttelse i Norge.
Hva kan jeg, som privatperson, gjøre for å hjelpe?
Ønsker å hjelpe flyktninger - UDI
Ønsker du å hjelpe? – Politiet.no
Regjeringen har innført en ordning som gjør det mulig for asylsøkere å bo i private hjem. Les mer her: Kommunene får dekket kostnader for ukrainske flyktninger i private hjem - regjeringen.no
Kommer det mange ukrainske asylsøkere til Norge?
I likhet med andre europeiske land, følger vi utviklingen tett. Vi vet at flyktningstrømmen ut av Ukraina er enorm. Ankomsten til Norge har nå også økt markant, men vi vet ikke hvordan dette vil utvikle seg videre. Vi forbereder oss på at det kan komme mange.
Registrerte asylsøknader fra ukrainske borgere – (UDI.no)
Hvor mange asylsøkere kan Norge ta imot?
Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for innkvartering av asylsøkere. UDI jobber med å øke mottakskapasiteten, i tett kontakt med kommunene og andre berørte myndigheter. Midlertidige innkvarteringsløsninger som hotell mv. benyttes som et supplement til den ordinære mottakskapasiteten. Slike innkvarteringsløsninger brukte man også under ankomstkrisen i 2015 og i forbindelse med evakueringen fra Afghanistan i fjor høst.
Se også: Nye avtaler om akuttinnkvartering - UDI
Hvor finner jeg mer informasjon om innreise, opphold og asyl for ukrainere, og hjelp til ukrainske flyktninger?
Her finner du informasjon om beskyttelse og opphold i Norge for personer som er berørt av krisen i Ukraina (UDI)
Se også:
Hvor skal ukrainske asylsøkere registrere seg?
I utgangspunktet skal alle asylsøkere som kommer til Norge registrere seg ved det nasjonale ankomstsenteret på Råde, men fra 16. mars kan asylsøkere, som ikke oppholder seg på Østlandet, registrere seg flere steder i landet. Det vil redusere presset på ankomstsenteret og samtidig gjøre det lettere for de ukrainerne, som allerede oppholder seg andre steder enn på Østlandet, å få registrert seg.
(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)
Hva gjøres for å integrere og bosette ukrainske flyktninger?
Vi vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, hvor mange flyktninger som vil komme til Norge eller hvor lenge de vil bli. Vi planlegger for at de blir en stund.
Første prioritet er å få ukrainske flyktninger bosatt så raskt som mulig, etter at de får oppholdstillatelse i Norge.
Med midlertidig kollektiv beskyttelse vil det være enklere og gå raskere med behandlingen av de individuelle asylsøknadene. Det vil igjen føre til at flyktninger raskere får tilbud om bosetting med offentlig hjelp.
Flyktninger fra Ukraina blir innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og kan ta arbeid fra tidspunktet de gis oppholdstillatelse. Det er derfor ikke noe prinsipielt i veien for at de kan gå rett ut i jobb.
Onsdag 6. april la UDI frem ulike scenarier som baserer seg på anslag fra Beregningsutvalget for utlendingsforvaltning (BGU). Det seneste anslaget er at det kan komme 60.000 flyktninger fra Ukraina til Norge i 2022.
Dette er et anslag, der tallet er usikkert. Regjeringen legger også beredskapsplaner for at antall flyktninger kan bli høyere. Det er viktig å understreke at situasjonen endrer seg raskt, avhengig av hvordan krigen i Ukraina utvikler seg.
IMDi har skrevet til kommunene med anmodning om å bosette til sammen 35 000, i tråd med tidligere anslag fra UDI. Foreløpig har kommunene vedtatt å bosette 30.650 personer. Flere kommuner har fått utsatt frist.
IMDi har forenklet anmodningsprosessen og ser bort fra anmodningskriterier.
Bosetting
Regjeringen har lagt frem tiltak for 10,7 milliarder kroner til håndtering av flyktningsituasjonen.
Kommuner som bosetter flyktninger vil motta særskilte tilskudd fra staten. Det viktigste er integreringstilskuddet som utbetales til kommunene for å dekke kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Tilskuddet utbetales så lenge flyktninger bor i Norge, i inntil fem år.
Integreringstilskuddet går blant annet til utgifter knyttet til introduksjonsprogram, introduksjonsstønad, sysselsettingsvedtak, bolig, barne- og ungdomsvern, kommunale helsetjenester, tolketjenester, ekstratiltak i grunnskolen og barnehage.
Dersom flyktningene uteblir kompenseres kommunene med 50.000 kroner per vedtaksplass som blir anmodet om og stilt til rådighet, men ikke benyttet.
Når flyktninger fra Ukraina har fått bosted i en kommune, har kommunen ansvaret for videre oppfølging. Derfor er det viktig med kapasitet og kompetanse i kommunene på tolketjenester, helsetjenester, opplæring og kvalifisering.
Introduksjonsprogram
Norge er bedre rustet til å ta imot flyktninger i dag enn vi var i 2015. Den nye integreringsloven fra 2021 er mer fleksibel enn tidligere regelverk, slik at man kan komme seg raskere i jobb og utdanning.
Mange av flyktningene fra Ukraina vil mest sannsynlig vil få tilbud om et hurtigspor i introduksjonsprogrammet og raskt starte opp i jobb i Norge. Hurtigsporet er videreutviklet siden den store ankomster av asylsøkere og flyktninger i 2015 og er nå nedfelt som en standardisert del av introduksjonsprogrammet. Formålet med hurtigsporet er rask overgang til arbeid for de som står nær arbeidsmarkedet.
For de som har utdanning tilsvarende minimum videregående skole fra hjemlandet og ønsker arbeid raskt, kan tiden i introduksjonsprogrammet være kort, i inntil seks måneder. Foreløpig er det for tidlig å si noe om kompetansen flyktningene fra Ukraina har med seg.
Det er viktig at barn og unge får gå i barnehage og skole, og at unge og voksne kan gjenoppta eventuelle studier eller ta i bruk sin kompetanse i arbeidsmarkedet.
Tirsdag 5. april sendte regjeringen ut forslag til regelverksendringer på høring. I høringsnotatet foreslår regjeringen midlertidige endringer på en rekke felt. Tilpasningene skal bidra til å gjøre det praktisk mulig for kommunene å ta imot mange personer på kort tid og samtidig gi dem et godt tilbud.
(Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
Enklere byggesaksprosesser for å sikre godt og forsvarlig mottak av flyktninger
Kommunal- og distriktsdepartementet har samlet relevante regelverk, tolkningsuttalelser og spørsmål og svar, som kan være til hjelp for kommuner og andre berørte myndigheter og privatpersoner for å sikre at vi har tilstrekkelig mottakskapasitet og boliger.
Se regjeringen.no
(Ansvarlig departement: Kommunal- og distriktsdepartementet)
Hva gjør Norge for å evakuere ukrainske pasienter?
Norge vil ta imot inntil 550 pasienter med pårørende gjennom en egen løsning for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter i EU/EØS. Dette skjer innenfor rammene av EUs sivile beredskapsmekanisme (UCPM). I første omgang vil Norge ta imot 100 pasienter med pårørende. Pasienter tas imot på anmodning fra EU via UCPM etter en helsefaglig vurdering av om vi kan tilby egnet helsehjelp, og hvor det er ledig kapasitet.
(Ansvarlig departement:Helse- og omsorgsdepartementet)